:: Introduksjon
:: Profeti-kurs
:: Bibel-kurs
:: Bibel artikler
:: Lyd-filer (taler)
:: Helse
:: Barn
:: LV nytt
:: LV sommertreff
:: Gratis materiale
:: Vi tror...
:: Hvem er vi?
|
"Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å holde fast på, som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen gryr, og morgenstjernen går opp i deres hjerter, da dere først og fremst vet dette at ikke noen profeti i Skriften er gitt til egen fortolkning. For aldri er noen profeti kommet fram ved et menneskes vilje, men Guds hellige mennesker talte drevet av Den Hellige Ånd." 2 Pet. 1:19-21
Profetiene utgjør en unik del av Skriften. Det er som om Herren drar forhenget til side og åpenbarer hva som skal finne sted i framtiden. Mange mennesker lever i usikkerhet. Oppblomstringen av spådom, tarotkort og synske medier bekrefter at mange søker å trenge inn i det ukjente og overnaturlige. Men finnes det sikrere kilder? Elohim - den tidløse Gud - kjenner enden fra begynnelsen. Denne kunnskapen deler Han med dem som oppriktig studerer Hans Ord.
Profetiene er spekket med koder, symboler, mystiske tall og matematiske formler. Dette har ført til at mange tror at disse guddommelige åpenbaringene er forseglet for menneskeslekten. Men nei - i Skriften finner vi nøkkelen som åpner disse kodene, og snart former de kompliserte puslespill-brikkene seg til et vakkert bilde. Profetiene maler skarpe kontraster, men for den oppriktige sannhets-søker ånder de framtid og håp.
Profetiene har stått sentralt i flere av seminarene Levende Vann har avholdt i flere av Europas storbyer - ja, selv utenfor vårt kontinent.
Vi har nylig utarbeidet et 12-delers PROFETI-KURS. Vi tror dette nye produktet vil bli til velsignelse for mange. Undersøkelser viser at ved å studere et emne, fester informasjonen seg langt bedre til hukommelsen. Profeti-kurset vil utfordre ditt intellekt. Men det er ikke bare hjernekapasiteten og kunnskapen som trenes og utvikles ved å granske og resonnere ut fra Skriftene. På en særskilt måte setter det profetiske ord deg i forbindelse med morgenstjernen, Jesus Kristus.
Hvis du ønsker å være med på kurset, kan du ganske enkelt fylle ut feltene nedenfor og trykke 'send'. Du har to valg-muligheter:
1. Profetikurs per korrespondanse:
Du vil motta kursbrevene per post. For hvert kursbrev du fyller inn og sender til retting, får du et nytt kursbrev tilbake, sammen med det rettede kursbrevet. Når du har fullført kurset, vil du ha et pent fullfargers sett som du kan spare på - og du får tilsendt et kursbevis.
Navn:
Adresse:
E-mail:
Jeg ønsker å ta Bibelbrevkurset per korrespondanse:
2. Profetikurs on-line:
Du kan ganske enkelt lese igjennom det første kursbrevet her. For hvert spørsmål er det angitt en Bibel-henvisning. Slå opp i Bibelen og finn svarene direkte fra Guds Ord. Formuler med egne ord essensen av det du leste, og skriv det i svar-rammene. Når du har fylt ut alle svarene, kan du trykke på send-knappen. Når vi har gått igjennom besvarelsen, sender vi deg en mail med neste kursbrev. Ved fullført kurs, får du tilsendt et kursbevis.
::Kursbrev 1
Steiner som taler
Hva har Bibelen å gjøre med oldtidshistorie og arkeologi? Vi tar en reise tilbake i tiden idet vi følger arkeologenes spade. Men hva er egentlig arkeologi? For å si det helt enkelt, er arkeologi en måte å studere fortiden på ved å utforske bevis fra objekter eller materiale som mennesker har laget. Jeg har alltid likt natur-opplevelser. Noen ganger når jeg kom til en klippe eller bergvegg, ville jeg rope og vente på å høre mitt ekko. Det var som om fjellet snakket til meg, men det var min egen stemme. Jeg regner arkeologi som et ekko av Guds stemme! Arkeologien beviser gang på gang Bibelens troverdighet og bekrefter dens historiske nedtegnelser. Steinene bidrar til å autentisere Bibelen. Husk at Bibelen ikke bare er en hellig bok, men også en historiebok. Den skiller seg ut fra de ’hellige’ bøkene til andre verdensreligioner. Den forteller oss om Guds forhold til mennesker opp igjennom tidene. Men Gud taler også til oss gjennom Sitt Ord. Likevel er det mange som ikke skjelner Hans stemme. Da er det at fortidens ekko gir gjenlyd i et forsøk på å bekrefte Guds Ords troverdighet. La oss sammen oppdage hvordan gjenstander som lenge har vært skjult, bekrefter den mest utbredte og leste boken i verden – Bibelen!
Tuthakhamons grav – Arkeologiens mest kostbare funn?
Arkeologene var ikke akkurat seriøse i sitt fag før vi beveger oss inn i det 19. århundre. På den tiden begynte man å organisere utgravninger og oppmuntre til funn av gamle gjenstander. Før man nådde denne fasen, var det mer snakk om skattejakt og grav-ran! Dette har ført til at mange interessante og verdifulle historiske gjenstander har gått tapt, som tilfellet er i området som går under betegnelsen Kongedalen i Egypt. Kongedalen ligger bare noen få kilometer fra Vestbredden av Nilen, ovenfor Karnak og Luxor, drøyt 600 km sør for Cairo. Dette var den kongelige gravplassen til Thebes, Egypts hovedstad på den tiden da riket var på sitt høydepunkt.
Navnet ’Kongedalen’ sier nok! Det var gravplassen til oldtidens Faraoer. Egypterne trodde på livet etter døden, og derfor ble de begravet med sine rikdommer. Faraoene ble begravet i enorme gravkamre med kostbare gjenstander av gull, samt storslåtte skatter av sølv, elfenben og alabaster. Alt i alt har 60 graver blitt oppdaget i dalen, men alle gravene ble saumfart av grav-ranere. De fleste ekspertene trodde at alle gravplassens hemmeligheter hadde kommet for dagen. Tidlig på 1900-årstallet utførte arkeologen Howard Carter utgravninger i dette området, sammen med sitt team. Det så ut til å være spill av tid og anstrengelser å fortsette, siden området var blitt omhyggelig gjennomsøkt. I prosessen var 200.000 tonn sand og stein gravd opp. Men på tross av alle toktene til oldtidens grav-ranere, hadde arkeologien fremdeles sine hemmeligheter i denne dalen. Howard Carter var overbevist om at det fremdeles fantes en kongegrav som ikke var blitt oppdaget – graven til Farao Tutankhamen! Han overbeviste sin sponsor om å støtte et siste forsøk på å finne den. En liten del av Kongedalen var enda ikke blitt utforsket. Carter var overbevist om at denne lille trekantede formasjonen av sand og stein var stedet for Tutankhamens gravkammer. Tidlig i november, 1922, vendte Carter tilbake til det som han regnet med skulle bli hans siste sesong i Kongedalen, og sammen med teamet sitt begynte han å rydde den siste seksjonen. Den var dekket av ruiner fra gamle arbeider-bebyggelser. Etter noen få dager var de nedbrutte hyttene omhyggelig registrert og fjernet, og Carter kunne begynne å utforske området. Han møtte umiddelbar suksess, idet et trappetrinn, hogd ut i klippen, ble gravd fram. Til sammen var det 16 trinn som førte til en forseglet dør. Inngangen var forseglet med segl som bar Tutankhamens navn! Innenfor var det en lang gang, fylt med stein og ruiner. Antagelig hadde gravranere gjort et forsøk på å bryte igjennom til gravkammeret kort tid etter den unge kongens begravelse. Etter at alt skrammelet var fjernet, viste det seg at gangen ledet til en ny, forseglet dør. Carter laget et lite hull øverst i det venstre hjørnet, og holdt opp et lys for å forsikre seg om at det ikke lekket ut gasser. Deretter brøt han igjennom. Dette var mildt sagt en vellykket dag. Det Carter var vitne til idet øynene hans vendte seg til mørket, var den fulle prakten en kongelig, Egyptisk begravelse innebar. Carter skuet inn i vestibylen – det største av de fire kamrene som utgjorde Tutankhamens grav. Foran ham lå statuer i full størrelse, en gull-trone, vidunderlige vaser, rikt utsmykkede brystplater, og gull – overalt skinte det i gull! ”Det var dagen over alle dager”, skrev Carter, ”det mest fantastiske jeg noen sinne har opplevd!” Carter fant en utskåret steinkiste med uovertreffelig skjønnhet. Inne i kisten lå tre mummie-formede kister som passet inne i hverandre. Den første var laget av slipt tre, den andre av tre bekledd med gull, mens den tredje var laget av gull tvers igjennom – den var fabelaktig vakker, smykket med edelsteiner og juveler. Av denne utrolige serien av skrin og kister, var den siste utvilsomt den mest unike og overveldende gjenstand Carter noen sinne hadde sett: Et arkeologisk underverk i solid gull, med en vekt på 110 kg!
Denne kisten er en av verdens mest storslåtte skatter. Inne i kisten fant Carter en mummie som selv hadde på seg en utrolig gullmaske. Denne skulpturen av gutte-kongen i naturlig størrelse var formet av solid gull. Det antas at den gjengir uttrykket til guttekongen som ble innhentet av døden så altfor tidlig. Det tok Carter fem år å bevare og fjerne alle skattene fra graven. Statuer, deler av vogner, juveler og våpen ble tatt til museet i Cairo. Tutankhamens skatter sies å være det mest spektakulære av alle arkeologiske funn. Dets verdi kan ikke måles. Med tanke på de skattene som var å finne inne i gravkammeret, kan vi bare undres over hvilke utrolige skatter gravkamrene til de store og kjente Faraoene, som Ramses II eller Thutmose III, må ha inneholdt. Tutankhamen var ikke en spesielt kjent Farao. Han besteg tronen i Egypt rundt 1361 f. Kr. da han var 9 år gammel. Før Tutankhamen nådde de 20, døde han. Dødsårsaken forblir et mysterie. Etter sin død, ble Tutankhamen snart glemt. Inngangen til graven hans ble antagelig dekket av stein og ruiner kort tid etter, og senere skjulte arbeider-bebyggelsen den fullstendig. Ironisk sett er det nettopp dette som gjør funnet så spesielt. Alle de andre kongelige gravene i Kongedalen var blitt systematisk plyndret. Kun hans grav var etterlatt uberørt av grav-ranerne.
Kodene knekkes – Funn av høyere verdi
Og likevel er det skatter innenfor arkeologiens verden som jeg anser å ha en høyere verdi enn Tutankhamens grav – eller selv gravene til de mektigste Faraoene! Disse skattene blir vanligvis latt i fred av gravranerne, siden de ikke ser noen verdi i dem. Vi snakker som oldtids-objekter som åpenbarer noe som er mer verdifullt enn gull og sølv. Funn som kaster lys over det dyrebare Gudsordet. Et av disse funnene er Rosetta-steinen – nok en skatt fra Egypts enemerker.
I løpet av mange tiår, lå historien til oldtidens sivilisasjoner gravlagt under tidenes sand. Sakte men sikkert ble områder gravd ut og bemerkelsesverdige gjenstander kom for dagen. Men det var et problem! Informasjonen som var tilgjengelig kunne ikke tas i bruk siden noen av de gamle språkene og skriftene ikke ble forstått. I Egypt var de gamle skriftene omhyllet i mystikk, siden kunsten å lese det hieroglyfiske språk var gått tapt. Denne situasjonen ble imidlertid drastisk endret da Napoleon erobret Egypt i 1798. Kort tid etter, i 1799, oppdaget en av hans vitenskapsmenn en flat stein med tre forskjellige språk inngravert. Etter nøye undersøkelse fant de ut av at steinen bar tre identiske budskap på tre forskjellige språk: Gresk nederst, Demotic (et gammelt egyptisk språk) i midten, og øverst – hieroglyfisk. Ingen kunne forstå dette gamle bildespråket. Å låse opp kodene virket å være en nærmest uoverkommelig oppgave. Det krevde 22 års forskning fra et språk-geni ved navnet Jean Francis Champollion. Som et resultat har imidlertid hemmelighetene bak oldtidens sivilisasjoner utfoldet seg. I dag er det mulig å lese det hieroglyfiske språk! Kodene til dette språket, som var uforståelige i omkring 2000 år, har blitt knekket. Etter lang tid begynner de gamle steinene å tale! Gud har talt lang tid tilbake, men nå er det som om vi hører et ekko av Hans stemme. Hvordan? Idet kodene er blitt knekket i det hieroglyfiske språk, som vi finner inngravert på tavler, fjellvegger, graver, pyramider, templer o.s.v., bekrefter de historiske nedtegnelser som vi også kan lese om i Bibelen! Dette er et mektig bevis for at Guds Ord er ekte og troverdig! Vi snakker om skatter som har større verdi en Tutankhamens grav og alt dets gull. La oss trekke fram noen eksempler på hvordan disse bilde-monumentene taler til oss og bekrefter Bibelens troverdighet.
Forbløffende Arkeologiske oppdagelser – Bibelens nedtegnelser bekreftes
I lang tid var historiene om Guds folk i Egypt gjenstand for latterliggjøring. Framstående Bibelkritikere anså flere av nedtegnelsene, slik som Josef som ble statsminister i Egypt og utgangen fra Egypt, som en del av mytologiens verden. Men etter at kodene i det hieroglyfiske språk ble knekket, kastet de nytt lys over de Bibelske fortellingene.
1. Les 1. Mosebok, kapittel 39-41, og gi et kort sammendrag av historien om Josef.
Svar:
2. Et guddommelig sammentreff og en himmelsendt åpenbaring ledet til et dramatisk vendepunkt i livet til den unge, urettferdig dømte fangen. Les den hieroglyfiske inskripsjonen sitert under, som ble funnet på en vegg ved Nilens bredder. På hvilken måte bekrefter denne inskripsjonen historien om Josef?
”Jeg samlet korn… Jeg var oppmerksom i såtiden. Og når hungersnøden kom og varte mange år, samlet jeg korn… Nilen har ikke gått over sine bredder på syv år… Avlingene svikter… Lagerhusene ble bygget… Alt som var i dem er blitt fortært.”
Svar:
3. I Josva 1:4 nevnes et folkeslag som tidligere bodde i Kanaan. Gud ga Israel løfte om at de ville overta deres landområde. Hva het denne folkegruppen?
Svar:
Denne folkegruppen nevnes 47 ganger i Bibelen. Før man kunne forstå det hieroglyfiske språk, påsto visse ’lærde’ at denne folkegruppen aldri noen gang hadde eksistert. Noen eldre bøker refererer til ”disse enfoldige kristne som tror på ….[denne folkegruppen]. Noe slikt har aldri eksistert”. Bibelens nedtegnelser påstår at denne folkegruppen var en framtredende nasjon som rettet sterke angrep mot Egypt. Men i årevis protesterte Bibelkritikere: De har aldri eksistert – de kristne er naive som tror på dem. Hele tiden talte hieroglyfene til oss om kamper mellom Egypterne og denne folkegruppen. Idet vi fikk tilgang til det hieroglyfiske språk gjennom Rosetta-steinen, er det ikke en moderne lærd som tviler på denne folkegruppens eksistens. Faktisk har deres sivilisasjoner blitt oppdaget blant Tyrkias ruiner. Flertallige av denne folkegruppens byer, hvor tusener av mennesker har bodd, har blitt utgravd. Det er ingen tvil om at Bibelen bekreftes gjennom arkeologien, og at ekkoet fra steinene taler til oss i dag!
4. I Josvas bok, kapittel 24, finner vi en nedtegnelse av hvordan Gud ledet sitt folk opp igjennom tidene. I vers 9 leser vi om et folkeslag som forsøkte å kaste en forbannelse over Israel, slik at de skulle gå til grunne. Gud vendte denne tiltenkte forbannelsen til en profetisk velsignelse (4. Mos. 22-24). Hva het folkegruppen som ville forbanne Israel?
Svar:
I 1868 ble en stein oppdaget i Jordan-området. Inngravert finner vi beskrivelsen av denne folkegruppens angrep på Israel. Vi kan lese om disse angrepene i det Gamle Testamentet, men nå er de samme historiene blitt bekreftet gjennom disse forbløffende stein-inskripsjonene.
5. Jerusalem ble lagt i grus på 5-600 tallet før Kristus. Hvilken nasjon erobret Jerusalem, og hvilket land ble jødene bortført til? 2. Krønikebok 36:11-20
Svar:
I Sør-Israel, omlag 24 mil nord for Bersjeba, oppdaget man en samling gamle nedtegnelser som fikk navnet Lakisj-inskripsjonene. Funnet fant sted fra 1932 til 1938. Lakisj-inskripsjonene beskriver Nebukadnesars angrep på Jerusalem i 586 f. Kr. De forskjellige nasjonenes eksistens, som omtalt i Bibelen, bekreftes gjennom inskripsjonene i stein. Begivenheter og konfrontasjoner Guds folk hadde med Egypterne, Hetittene, Moabittene og Babylonerne, omtales også i stein-bibliotekene.
Før den moderne arkeologien så dagens lys, var kunnskapen om oldtidens sivilisasjoner svært oppstykket. De eneste nedtegnelsene om konger og riker man hadde å forholde seg til var de som var blitt bevart gjennom gamle manuskripter. I mange tilfeller var Bibelen den eneste kilden. Bibelens nedtegnelser ble imidlertid ofte skjøvet til siden som upålitelige, mens andre informasjons-kilder ble foretrukket som autentiske. Før arkeologiens tidsalder, var mange stedsnavn, riker, byer og patriarker kjent utelukkende fra Skriften – navn som Sodoma og Gomorra, flere andre Bibelske stedsnavn, navnet på konger og deres kriger, nederlag og seire. Men et omfangsrikt arkeologisk funn rystet verden og styrket Bibelens troverdighet på alle måter. Så sent som i 1964 ble de gamle nedtegnelsene fra kongeriket Ebla oppdaget i Tel Mardikh – i nærheten av den nåværende byen Idleb i Syria. Utgravninger ble utført av en gruppe arkeologer med professor Paul Mathia fra Universitetet i Rom i spissen. De såkalte Ebla-tavlene (de offisielle nedtegnelsene fra kongeriket Ebla) ble oppdaget, og datert fra 2300-2400 f. Kr. Disse nedtegnelsene omfatter mer enn 14.000 leirtavler, og inneholder navn som Sodoma og Gomorra, som tidligere bare var kjent fra Bibelen. I tillegg til å referere til Sodoma og Gomorra, nevnes en hel liste med Bibelske stedsnavn, samt navn som Esau, Abraham, Israel, Sinai og Jerusalem. Ebla-tavlene har stor betydning! Det er et av de mest omfattende stein-bibliotekene som er funnet, og inneholder bokstavelig talt tusener på tusener av bind. Tusener av ekko fra fortiden! Ebla-tavlene beskriver skapelses-beretningen svært likt til Bibelens skapelses-beretning, den gir en skildring av syndfloden som er rimelig identisk til Bibelens beskrivelse. Ebla-tavlene forteller om Abraham og Isak – og kanskje mest bemerkelsesverdig, om de to syndige byene, Sodoma og Gomorra.
6. Hva skjedde med disse to byene – og hva var forhistorien? 1. Mos. 18:16 – 19:29
Svar:
Gjennom Ebla-tavlene har vi utenombibelske kilder som bekrefter Sodoma og Gomorras forhistoriske eksistens. Ekkoet er blitt bevart! Nok en gang bekrefter arkeologien Bibelens troverdighet.
Dødehavsrullene – Gud er i stand til å bevare Sitt Ord!
Et av de mest utrolige funnene i det 20 århundre må være oppdagelsen av Dødehavsrullene i Qumran hulene. I 1947 var en ung, beduinsk hyrde ved navnet Mohammed Ahmed el-Hamed på leting etter ei geit i Qumran-hulene. Qumran ligger nord-vest for Dødehavet, mellom Jeriko og En Gedi. Den unge mannen kastet stein inn i en av hulene for å finne ut av om geita hadde forvillet seg inn i en av disse avkrokene. En av steinene traff en leirkrukke, og lyden fanget hans oppmerksomhet. Han fant flere krukker fylt med gamle skrifter. I utgangspunktet kom syv bokruller for dagens lys, men et videre søk som strakk seg over nesten ti år brakte tusenvis av bokruller og fragmenter fra elleve huler til overflaten. I tiden som fulgte, har disse skriftene vært gjenstand for stor interesse, både blant de lærde og allmennheten. Rundt 2000 år har gått fra rullene ble gjemt av Essenerne som levde der på Kristi tid, til de ble oppdaget i 1947. Interessen for disse gamle skriftene har blitt intensivert de siste årene. Dødehavsrullene dateres tilbake til begivenheter som beskrives i det Nye Testamentet, og de gir oss et større innblikk i Kristendommens jødiske bakgrunn. Men enda viktigere – de bekrefter Bibelen vi har i dag! Fragmenter fra hver eneste bok av den hebraiske kanoniserte Skrift (det Gamle Testamentet), utenom Esters bok, har blitt funnet. Denne arkeologiske oppdagelsen av Dødehavsrullene var et slag for den sekulære, skeptiske, Bibel-fornektende verden! Det ble antatt av mange at disse 2000 år gamle manuskriptene ville bevise at Bibelen var betraktelig forandret med tiden, og at man dermed kunne sette spørsmålstegn til dens troverdighet. Men det motsatte var tilfellet! De tidligste rullene skrev seg tilbake til 600 f. Kr. – og de var vakkert bevart. Jesaia-rullen ble sammenlignet med den moderne teksten vi har i dag, og den var nøyaktig den samme, sett bort i fra tegnsetting – og dette etter 2500 år med oversettelse!
7. Hvilket løfte finner vi i Salmenes bok 12:7-8?
Svar:
Profetiske forutsigelser – bekreftet gjennom arkeologien
Det er ikke bare steinene som gir gjenlyd og bekrefter Bibelens troverdighet. Vi har mer å henvise til enn gamle manuskripter, tavler og bokruller. I Bibelen finner vi profetiske nedtegnelser som har blitt bekreftet gjennom arkeologien. En av disse forbløffende profetiene handler om ødeleggelsen av Tyrus. Tyrus var lokalisert i Fønikia, og var oldtidens største og rikeste kystby. Tyrus var bygget på fastlandet, men om lag en kilometer ute i havet var det en øy som Fønikerne også pleide å bruke som havn. Tyrus var en mektig by på linje med Babylon. De tidligste referansene til Tyrus i sekulære historiske kilder finner vi i Tell el-Amarna tavlene fra det 14. århundre f. Kr. De inneholder brev fra Milki, guvernøren i Tyrus, til Farao Akhenaten i Egypt. Tyrus har en utrolig historie, som står som et minnesmerke i favør av Bibelens profetier. Profeten Esekiel skrev en kraftig kunngjøring mot byen, og bekreftet en usedvanlig avslutning på dens herlighet. Byen var vel kjent for sin avgudsdyrkelse og utsvevende tilbedelse, som inkluderte menneskeofringer til gudene. Ba’al var den ypperste av deres guddommer. De tilbad også Astarte, gudinnen for seksuell kjærlighet. Disse guddommene ble også tilbedt av andre av oldtidens nasjoner, men under andre betegnelser. Astarte, for eksempel, ble kalt Afrodite av Grekerne, mens Babylonerne kalte henne Istar (som det engelske ordet for påske ’Easter’ er hentet fra). Fønikerne ofret også til guden Molok, en grusom avgud som krevde menneskeoffer. Barn ble brent levende for å stille hans vrede. I sin bok løfter profeten Esekiel et klagerop over byen Tyrus og uttaler dens ødeleggende dom.
8. Skriv ned punktvis skjebnen som i følge profeten Esekiel skulle ramme Tyrus. Esekiels bok 26:4-5,12,14
Svar:
Forutsigelsen om at Tyrus ville bli ødelagt var ikke så revolusjonerende i seg selv, med tanke på at alle oldtidens byer på et eller annet tidspunkt ble lagt i grus gjennom krig eller naturkatastrofer. Men profetien om at Tyrus ville legges midt ute i havet, og at dens tidligere lokalisering ville skrapes til en naken klippe syntes mer enn usannsynlig. Sannsynligheten for at noen makt ville lykkes i å skrape byen så ren som en naken klippe og kaste selve byen ut i havet, virket latterlig. Så hvordan ble denne profetien oppfylt? Leirtavlene, som ble oppdaget i oldtidens Babylon, forteller oss at Babylons konge, Nebukadnesar, inntok Tyrus i 583 f. Kr. Beleiringen varte imidlertid 13 år, før han fikk lagt byen i grus. Innbyggerne i Tyrus flyktet til øya i nærheten, og bygget opp en ny by på den. Nebukadnesar oppfylte bare den første delen av profetien ved å ødelegge byen, og byens ruiner lå på fastlandet i to og et halvt århundrer. Etter Babylon hersket Medio-Persia, men Medio-Persia måtte vike plassen for det grusomme og hurtig erobrende Greske riket, under Aleksander Den Stores kommando. Hans hyppige erobringer satte slik skrekk i landområder og byer at de overgav seg til ham selv før han yppet til krig. Øysamfunnet med flyktninger fra Tyrus, viste imidlertid motstand. Frustrert over deres stahet, beordret Aleksander sine tropper å bygge en bro til øya ved å kaste de gamle ruinene fra byen på fastlandet ut i havet, og skrape sammen støvet for å lage en vei for hæren sin til den opprørske lille byen på øya. Han ante neppe at han dermed til minste detalj oppfylte profetien om at Tyrus skulle bli kastet midt ut i havet. Historikeren Meyer skriver: ”Aleksander den Store, etter en mest minneverdig okkupasjon, inntok byen Tyrus og reduserte den til ruiner i året 332 f. Kr. Byen kom seg aldri etter dette slaget. Størstedelen av stedet for den en gang så mektige byen er nå bar som en naken klippe – et sted der fiskere ofte sprer sine nett til tørk.” Alle de utrolige forutsigelsene angående Tyrus’ ødeleggelse ble oppfylt til minste detalj. De avskrapede klippene og den sammensunkne broen til oldtidens Tyrus erklærer med ettertrykk til vår generasjon at Bibelen er mer enn bare en vanlig bok!
Kyros-sylinderen
I det Britiske Museum kan vi finne Kyros-sylinderen – en stein-sylinder som ofte ble brukt i tidligere tider til å skrive på. Sylinderen beskriver Kyros’ angrep på Babylon, og hvordan han lyktedes i å innta byen ved å avlede Eufrat-elven som rant gjennom byen. Kyros, konge i Persia, kom for å innta Babylon, men innså at han ikke ville makte det. Babylonerne hadde et 20 års matforråd, og Eufrat-elven ga byen en stadig vanntilførsel. To vogner kunne kjøre side om side rundt bymuren – så tykk var den. Det ble regnet som umulig å innta denne festningen. Men Kyros var en intelligent krigs-arkitekt. Han kom i tanke om å avlede Eufrat-elven til enorme vann-reservoarer i ødemarken. Mens kongen i Babylon holdt drikkelag, marsjerte soldatene hans gjennom det uttørkede elveløpet, og dukket opp inne i selve byen. De angrep og overvant den.
9. Hvilken bemerkelsesverdig profetisk uttalelse finner vi om Kyros i Jesaia 44:27-45:2?
Svar:
Denne profetien ble uttalt av Jesaia 150 år før Kyros i det hele tatt var født! Profetien ble gitt mellom 680-700 år før Kristus. Kyros, kongen i Persia, angrep Babylon i 539 f. Kr. Profetien ble gitt god tid i forveien! Stein-inskripsjonene bekrefter Bibelens forutsigelser. Nok et ekko lyder gjennom tidens korridorer!
10. På tross av at Kyros var en hedensk hersker, hadde Gud utpekt ham til å være jødenes utfrier. Hvordan beskriver følgende skriftsted hvordan store politiske begivenheter her på jorda kan være et resultat av en usynlig åndskamp? 2. Krønikerbok. 36:22-23; Daniels bok 10:12-13
Svar:
Profeten Jeremia hadde forutsagt at jødefolket skulle være i Babylonsk fangenskap i 70 år (Jer. 25:11-12). I denne kritiske fasen av jødenes historie, utpekte Gud tre profeter til å styrke, oppmuntre og undervise sitt folk som var spredd. Profeten Jeremia var igjen blant fattigfolket som ble etterlatt i Jerusalem da byen ble inntatt og lagt i grus. Profeten Esekiel var blant de bortførte fangene, mens profeten Daniel – gjennom guddommelige styrelser i likhet med Josef – omsider ble valgt inn som ’statsminister’ i Babylon. Selv om Daniel hadde en opphøyet posisjon i det hedenske verdensriket, var hjertet hans hos hans folk og byen Jerusalem. Han gransket profetiene, og idet vi møter ham i bønn i det tiende kapitlet, er han klar over at den profetiske klokke tilsier at tiden snart er inne for gjenoppbyggelsen av Jerusalem. Han trygler Gud om å oppfylle sitt ord – og så er det at vi får denne fantastiske innsikten i åndskampen som foregår. Gud arbeider aktivt for å oppfylle sitt Ord. De mektigste englene – ja, Mikael (Jesus) selv – er aktivt engasjert for å påvirke nøkkelpersoner og begivenheter i tråd med det åpenbarte gudsordet.
Gjennom dette studiet har vi sett hvordan arkeologi, historie og profetier går hånd i hånd for å bekrefte Guds Ords troverdighet. Som tittelen sier, har vi sett steinene tale.
11. Hvilken bemerkelsesverdig uttalelse kom Jesus med i tilknytning til dette i Lukas 19:40?
Svar:
Har vi virkelig kommet til tiden da steinene roper ut? Har de et budskap til oss om fortiden som bekrefter Skriftene vi har tilgang til i dag? Jeg tror vi har sett talende bevis fra fortiden som peker på Bibelen som mer enn en god historiebok. Det er en troverdig historisk kilde – ja, mer enn det: Det er et budskap til deg og meg fra universets Gud.
Et møte med Gud
I løpet av dette studiet har vi hørt et ekko av Guds stemme gjennom Arkeologiens utrolige funn. Jesu ord har blitt oppfylt idet steinene roper. Spørsmålet er: Vil vi lytte til steinene? Vil vi gi akt på de bevisene som taler til oss gjennom stein-inskripsjoner og oldtidsobjekter? Men det er et enda viktigere spørsmål: Vil vi lytte til Guds stemme? Det er ganske utrolig å se at arkeologien bekrefter Bibelens troverdighet. Men til syvende og sist er det bare Guds Ånd som kan tale til vårt hjerte, idet vi studerer Ordet, og bekrefte dets ekthet. Oppdagelsen av oldtidsobjekter og inskripsjoner er uten tvil spennende, men de er bare et ekko av noe enda mer spektakulært! Gud har kommunisert med oss direkte gjennom sitt Ord. Bibelen er en samling av 66 bøker, skrevet over et tidsrom på 1500 år, av mer enn 40 forfattere. Fra Første Mosebok til Åpenbaringen treffer vi på utrolige historier, forbilder, modeller, koder, forutsigelser, innsikter og profetier. Bibelens nedtegnelser åpenbarer den sanne historien til denne verden. Det er en sann historie om menn og kvinner som hadde et virkelig møte med universets Gud.
12. Skriv et kort sammendrag om personene som nevnes i de følgende skriftstedene – deres møte med Gud og hvilken innvirkning det hadde på livet deres:
- Mosebok 12:1-3; Hebreerbrevet 11:8-16
- Hebreerbrevet 11:23-29
- Apostlenes Gjerninger 26:4-18
- Ruths bok (legg spesielt merke til 1:1-16; 4:13-17, samt Matteus evangelium 1:1+5)
Svar:
Går du igjennom en mørk periode av ditt liv? Sliter du med helsa, eller står du på randen av skilsmisse? Har du møtt skuffelser? Er dine håp og drømmer knust av denne verdens kalde virkelighet? Nettopp når alt synes mørkt og håpløst kan du få et møte med Bibelens Gud! Han ønsker å løfte deg opp og grunnfeste deg i sin fullkomne kjærlighet og glede. Daglig kan vi ha et møte med Gud gjennom Hans Ord! Gud ønsker å tale direkte til oss gjennom Bibelen. Denne boken har forvandlet livet til millioner av mennesker verden over. Livet med Gud er et liv med virkelig mål og mening. Bibelen er som et kjærlighetsbrev fra din Skaper. Han ønsker å bli kjent med deg og åpenbare sin plan for deg. Vil du lytte til Hans stemme?
Husk å fylle inn din e-mail adresse:
|