Levende Vann

 

:: ressurser

:: nyheter

:: arrangementer

:: om

:: kontakt

:: støtt


Stiftelsen Levende Vann
Daniel & Silvia Pel

Bølbekkveien 8
2860 Hov | Norge

+47 413 61 490
+47 930 20 036

health

Ernæring og livskvalitet

Bør vi sky karbohydratene? Hvilken protein-kilde er best? Kan vi forebygge kreft, hjerte/kar-sykdommer og diabetes gjennom kosthold og livsstil? Hva er hemmeligheten bak folkegruppene som lever lengst og har best livskvalitet?

Av Silvia Pel

I 2006 kom det ut en revolusjonerende bok, som sies å være den mest omfattende ernærings-studien som noensinne er blitt gjennomført. “Kinastudien”, av dr. T. Colin Campbell, tar oss med på en fascinerende reise bak kulissene, der vi får innblikk i dristige studier sponset av prestigetunge universiteter som Cornell og Oxford. Utfallet av mer enn 40 års forskning fører til revolusjonerende konklusjoner på ernæringsfronten. Årelange myter knekkes, og mer enn noen gang tidligere forstår vi betydningen av kosthold og livsstil i forhold til helse og velvære. Dr. Campbell gir oss oppskriften på hvordan vi kan forebygge livsstils-sykdommer som kreft, hjerte-/karsykdommer og diabetes.

Revolusjonerende oppdagelser

Colin Campbell vokste opp på gård. Han var den første i familien som fikk anledning til å studere på universitet. Han var av den gjengse oppfatning at animalsk føde var hjørnesteinen i næringsrik mat. Doktorgrad-forskningen hans på Cornell University hadde til hensikt å forbedre produksjonen av animalsk protein.

Hans tidlige karriere brakte ham til Filippinene, der han førte an i omfattende forskning på landsbasis, som gikk ut på å forbedre kostholdet til underernærte barn. Man antok at problemet lå i mangel på kvalitetsprotein - fra animalske kilder. Forskningen åpenbarte at det var en unormal høy forekomst av leverkreft blant barn i Filippinene. Man antok at det var knyttet opp imot hyppig forekomst av giftstoffet aflatoxin - et muggprodukt i peanøtter og korn. Men idet prosjektet skred framover, kom mørke hemmeligheter for dagen: Kreft-forekomsten var betydelig høyere hos barn som spiste mye animalsk protein - barn fra rike familier.

I denne fasen snublet dr. Campbell over en forskningsrapport fra India, som inneholdt provoserende, relevante funn. Indiske forskere hadde utført studier med rotter som var utsatt for giftstoffet aflatoxin. De hadde delt rottene i to grupper. En av gruppene fikk en proteinrik kost (20 %), mens den andre gruppen fikk en proteinfattig diett (5 %). Utrolig nok utviklet alle rottene på proteinrik kost kreft, mens kreftprosenten var null blant rottene på den proteinfattige dietten. Proteinet som rottene ble foret med var kasein, som utgjør 87 % av kumelk-proteinet.

Nå sto bonden ovenfor en enorm problemstilling. Han følte at hele hans karriere hang i vektskålen. Forskningen hans så ut til å ta en helt annen dreining enn forventet. Han som liksom skulle bevise at animalsk protein var løsningen på verdens problemer! Det ville ikke bli populært å sette spørsmålstegn ved kjøtt- og melke-produksjonen.

Men oppdragelsen på gård hadde gjort ham til en selvstendig, tenkende mann. Problemer og utfordringer var til for å løses. Han hadde lite til overs for å bare la seg styre av forutfattede meninger, systemer, politikk og penger. Han ville gripe utfordringen, og etterprøve de radikale påstandene han hadde snublet over.

Han tok fatt på grundig laboratorisk forskning, som hadde til hensikt å finne ut sammenhengen mellom kosthold og kreft, med spesielt fokus på protein. Han var smart nok til ikke å åpenbare sine mistanker knyttet til animalsk protein på et umodent tidspunkt, og forskningen ble gjennomført i regi av noen av Amerikas mest anerkjente organer. Resultatene var sjokkerende. Kosthold så ut til å ha mye mer å si i forhold til kreft enn både gener og giftstoffer. Faktisk var valg av kosthold så avgjørende at han bokstavelig talt kunne slå av og på kreft i forsøksrottene. Planteprotein fremmet ikke kreft, selv når prosenten økte, mens en proteinrik kost fra animalske kilder regelbundet utviklet kreft.

Forskningen endte imidlertid ikke i laboratoriet. Veien åpnet seg for at dr. Campbell kunne fortsette studiene sine i Kina, i samarbeid med Cornell og Oxford University og The Chinese Academy of Preventive Medicine. Han sammenlignet folkegrupper med ulik kost og forekomsten av kreft. Prosjektet produserte omsider mer enn 8.000 statistikker knyttet til kosthold og sykdom! Det revolusjonerende var at studiene samstemmig pekte i en retning: “A whole foods, plant based diet”, med dr. Campbells egne ord. Oppskriften lå i å benytte så uraffinert, levende og naturlig mat som mulig - plantekost.

Hvis bevismaterialet er så massivt for at animalsk protein er knyttet til våre mest utfordrende livsstils-sykdommer, hvordan kan det ha seg at det er ‘allmennkunnskap’ at vi trenger kvalitetsprotein (ergo: fra dyreriket) for å utvikle oss normalt og bli sunne og sterke?

Protein-myten

Protein. Ordet stammer fra den greske roten ‘protos’, som betyr ‘først’. Det er ingen tvil om at protein spiller en viktig rolle i kroppen. Protein trengs for å bygge muskler og reparere vev. I tillegg er protein viktig for å danne livsviktige enzymer og hormoner. Men hvilken kilde er best, og hvor mye protein trenger vi egentlig?

Protein er komplekse molekyler som er bygget opp av enkelte byggesteiner, kalt aminosyrer. Det er 20 aminosyrer som kroppen trenger for å bygge proteinene som er nødvendige for liv og helse. For voksne mennesker er 8 av disse aminosyrene essensielle - d.v.s. kroppen ikke er i stand til å danne dem selv, og vi må få dem tilført gjennom maten. Hvis man ser på sammensetningen av aminosyrer i et kjøttstykke og et enkelt planteprodukt, er det ganske logisk at sammensetningen av aminosyrer i kjøttstykket tenderer til å være mer likt proporsjonene som menneskekroppen krever. Ut fra denne kunnskapen vokste kvalitetsprotein-myten - teorien om at animalske produkter tilfører kroppen mer fullverdig protein enn plantekost.

Allerede på begynnelsen av 1900-årstallet begynte imidlertid den rotfestede myten om at kjøtt var nødvendig for styrke og utholdenhet å sprekke. Professor Russel Chittenden fra Yale University gjennomførte en forsknings-studie knyttet til protein og prestasjon blant sportsutøvere. Han delte utøverne i to grupper, og ga dem to forskjellige dietter: Henholdsvis alminnelig kost basert på animalske produkter, og plantekost fri for animalsk protein. Etter fem måneder hadde de som levde på plantekost slående 35 % forbedrede resultater sammenlignet med gruppen som levde på animalsk føde.

På 60-tallet var det to andre forskere som utfordret protein-myten ytterligere. Doktorene Hardinge og Stare fra Harvard og Loma Linda University satte fokus på hvilke kilder som gir oss best kvalitetsprotein. De opererte med 3 forsknings-grupper: En på animalsk kost, en på lacto-ovo vegetar-kost (inkl. melkeprodukter og egg) og en på ren vegetabilsk kost. De ønsket å finne ut av hvilket av disse tre kostholdene som mest eksakt møtte den optimale kombinasjonen av aminosyrer. Standarden de gikk ut i fra var Verdens Helseorganisasjons anbefaling, samt brystmelk - som fra Skaperens side er utviklet for å møte menneskerasens ernæringsmessige behov. Utfallet var overraskende: Sammensetningen av aminosyrer i ren vegetabilsk kost lå nærmest begge standarder!

Aminosyrene vi får gjennom maten, brytes nemlig ned og bygges opp igjen etter kroppens behov. Så man kan si at all maten vi spiser i løpet av en dag, bidrar til en aminosyre-samling som kroppen kan ta fra for å bygge nødvendige proteiner. Når man spiser et variert vegetabilsk kosthold, vil det gi den mest harmoniske samlingen av byggesteiner. Når det er sagt, må vi legge til at om man så skulle dekke hele sitt daglige kaloribehov fra én vegetabilsk kilde (som hverken er realistisk eller tilrådelig), så ville en hel rekke vanlige vegetabilske kilder (eks. potet, brun ris, havre, tomat, bønner, brokkoli) tilføre kroppen rikelige mengder av alle de 8 essensielle aminosyrene. En slik ensidig diett ville imidlertid ikke være fullverdig med tanke på andre næringsstoffer.

Det er interessant å legge merke til sammensetningen av næringsstoffer i morsmelken til ulike raser. Man vil fort oppdage til at proteininnholdet er proporsjonalt med hvor fort avkommet vokser. Kumelk inneholder relativt mer protein enn menneskerasens morsmelk - hund, katt eller rotte enda mer. Protein-innholdet øker i takt med hvor fort dyrene vokser. Så hvis vi begynner å drikke melken til en annen rase, fører det til at vi vokser dobbelt så fort? Selvfølgelig ikke. Vekst er hovedsaklig genetisk betinget. Det overskytende proteinet er faktisk en byrde for kroppen.

Så hvor mye protein trenger vi egentlig? Selv om anbefalinger fra ‘offisielle’ kanaler kan gå opp til 35 % av daglig kaloriinntak fra protein og 35 % fra fett (The China Study, p. 306), så er disse anbefalingene langt fra optimale. For å dekke vårt daglige protein-forbruk trenger vi bare 5-6 % av daglig kaloriinntak fra protein. Men det anbefales at man får i seg 9-10% for å sikre tilstrekkelig tilskudd (The China Study, s. 308). Så frykten for å få i seg for lite protein gjennom et vegetabilsk kosthold, er rimelig ubegrunnet. Dr. Mark Messina, som har en doktorgrad i ernæring fra Michigan State University, uttrykker det på denne måten: “Hvis folk spiser flere porsjoner korn, bønner og grønnsaker i løpet av dagen, og får i seg tilstrekkelig kalorier, er det bokstavelig talt umulig å få i seg for lite protein.”

Lavkarbo-hysteriet

Vi blir stadig konfrontert med nye overskrifter på ernæringsfronten. Til tider kan det være vanskelig å navigere seg i det vitenskapelige terrenget. Først får vi vite at vi skal spise 5 om dagen av frukt og grønt. I neste øyeblikk listes frukt sammen med matemner som bør begrenses for å bekjempe fedme - for ikke å snakke om den farlige poteten! Lavkarbo-dietten oppfordrer til et høyere inntak av proteinrik mat.

Er det noe sannhet i karbo-hysteriet? Det er ingen tvil om at vi i vår vestlige del av verden får i oss for mange raffinerte karbohydrater. Flere av forkjemperne for lavkarbo-dietten har grepet tak i et legitimt problem. Men når man snakker om karbohydrater, kan man ikke generalisere. Sannheten er at noen av de folkegruppene som lever lengst og nyter best livskvalitet får opp til 75-80 % av kaloriinntaket sitt gjennom nettopp karbohydrater (Diet and Health, Scientific Perspectives, side 29, av professor Walter J. Veith).

Så løsningen på karbo-problemet er tydeligvis ikke å spe på med protein og fett. I forrige foredrag så vi på noen av farene som er forbundet med et proteinrikt kosthold. En rekke urovekkende statistikker er også knyttet til et høyt fettforbruk - hovedsaklig fra animalske kilder. Vi kjenner til farene ved mettet fett og kolesterol knyttet til hjerte-/karsykdommer. De oppmuntrende nyhetene, som de færreste er fullt klar over, er at hvis man holder seg til et vegetabilsk kosthold, vil man fullstendig unngå å få i seg kolesterol gjennom maten. Ingen planteprodukter inneholder kolesterol. Leveren vår danner det kolesterolet som kroppen trenger. Optimalt bør vi ikke få noe kolesterol tilført gjennom kosten.

Fett og folkesykdommer

Animalske produkter er ofte rike på mettet fett. Mettet fett har faktisk en enda større evne til å øke våre kolesterolverdier enn kolesterol fra maten. Høye kolesterolverdier er en av hovedfaktorene i åreforkalkning, som baner veien for den største morderen på verdensplan: Hjerte-/karsykdommer. Avleiringen i blodårene kommer gradvis og snikende, og mange er ikke en gang klar over problemet før uhellet er ute... og da er det mange ganger for sent. Ved å kutte ned på - eller kutte ut - animalske produkter bidrar du til at blodet får fritt løp i årene, og god blodsirkulasjon er grunnlaget for god helse. Et friskt blodomløp fører oksygen, vann og næring til hver celle i kroppen, og bidrar til at slaggstoffer blir eliminert.

Et høyt fettforbruk er ikke bare knyttet til hjerte-/karsykdommer, men også andre livsstils-sykdommer som kreft og diabetes.

Hva med fett fra magrere kjøtt, som kylling og fisk? Det er sant at kylling inneholder mindre kolesterol enn f. eks. eggeplomme og innmat, men sannheten er at det ikke er stor forskjell på kolesterolverdiene i kylling, biff og svin. Kylling, og ikke minst fisk, inneholder riktignok mindre mettet fett enn rødt kjøtt. Fet fisk inneholder omega3-fettsyrer som har fått mye oppmerksomhet for sin gunstige innvirkning på alt fra blodomløp til hjernehelse og forbrenning. En- og flerumettet fett har mange positive egenskaper. I kontrast til mettet fett, senker umettet fett kolesterolet (selv om mettet fett har dobbelt så stor evne til å øke kolesterolet som flerumettet fett har til å senke det).

Det finnes både vegetabilske og marine kilder til flerumettet fett. Valnøtter, chia- og linfrø er noen av produktene som topper planterikets liste. Fordelene ved å få i seg omega3-fettsyrer fra planteriket, er at man unngår de marine ulempene som går under betegnelsen ‘bioakkumulering’ og ‘biomagnifisering’. Marint liv har nemlig en egen evne til å akkumulere giftstoffer og tungmetaller.
Så det sunneste fettet finnes i planteprodukter, som frø, nøtter, oliven og avokado. Naturlig, uraffinert fett er ikke bare uskadelig, men i moderasjon bringer det med seg et vell av helse-effekter: Friere blodomløp, beskyttelse mot autoimmune sykdommer og kroniske betennelses-sykdommer, økt hukommelse, intelligens og læringsevne, sunn hud, bekjempelse av oksygensky mikroorganismer og økt forbrenning.

Vi trenger fett. Vi trenger proteiner. Vi trenger karbohydrater. Spørsmålet er: Fra hvilken kilde, og i hvilket omfang?

Raffinering

Et av de største problemene vi står ovenfor når det gjelder karbohydrat-inntak, er raffinering. Primitive folkegrupper som lever i pakt med naturen, ernærer seg hovedsaklig av det som vokser og gror, uten menneskelig manipulering. Industrialiseringen har dessverre ført med seg en rekke onder. Vi har grepet inn i skaperverket for å ‘forfine’ dets produkter... men ‘forfiningen’ har dessverre brakt mange forverringer. Sukker og raffinerte korn-produkter, som hvitt brød, pasta, kjeks, kaker, søtsaker og brus er ribbet for næring og fiber, og tilfører kroppen masse tomme kalorier, som bidrar til fedme og et vell av livsstils-sykdommer.

Farlig hvitt - sukkermonsteret

Hvitt sukker kan egentlig klassifiseres som et kjemikalie. Det er blottet for næringsverdi. For å fordøye sukker, kreves imidlertid næringsstoffer, spesielt B1-vitaminet, som må tas fra kroppens lager. Et høyt sukkerforbruk kan føre til vitaminmangel, og dessuten berøve kroppen for mineraler som bl.a er viktige for sunne og fleksible ledd.

Sukker bidrar også til et syremiljø i kroppen. Det baner vei for en rekke sykdommer, som f. eks. leddgikt. Kroppen forsøker å rette opp i ubalansen og nøytralisere syren gjennom å trekke basiske mineraler, som kalsium, fra knoklene. Dette bidrar ikke bare til beinskjørhet, men kalsium trukket fra knoklene setter seg i muskler, vev og blodkar, og leder til åreforkalkning, leddgikt og andre lidelser. Syre i kroppen senker også fosfor-verdiene. Uten fosfor, kan ikke kroppen ta opp kalsium. Dette kan igjen bidra til nervøsitet, hudproblemer, fordøyelsesbesvær og svake tenner.

Sukker svekker immunforsvaret, og hemmer de hvite blodlegemenes evne til å hamle opp med bakterier. Kreftsvulster har også stor appetitt på sukker.

I den senere tiden har det blitt satt mer fokus på sammenhengen mellom kosthold og mental helse. Man har forsket på relasjonen mellom sukkerforbruk og intelligens, konsentrasjon og ferdigheter. Sukker har en ugunstig innvirkning på frontallappen, som er senteret for resonnering, valg, moralitet, åndelighet og viljestyrke. Det er alminnelig kjent at hyperaktivitet blant barn er knyttet til et høyt sukkerforbruk.

Enkle sukkerarter trenger ikke å bli brutt ned på samme måte som mer komplekse karbohydrater. Dermed tas sukkeret raskt opp i blodbanen - og blodsukkernivået skyter til værs. Det forårsaker en nødreaksjon i bukspyttkjertelen. Hormonet insulin pumpes ut i blodbanen for å hamle opp med de overskytende nivåene av sukker i blodet. Insulin sørger for å trekke sukkeret ut av blodbanen og lagre det - som f. eks. fett. Nødreaksjonen fra bukspyttkjertelen fører til at blodsukkeret faller under normal, og det går ut over hjernen og andre organer som trenger en jevn tilførsel av glukose. Uraffinerte produkter som inneholder komplekse karbohydrater forårsaker ikke samme berg- og dalbane i blodsukkernivået. Fibrene i de naturlige matemnene som frukt og korn, er med til å regulere blodsukkeret og gi en stødig og stadig tilførsel av glukose, som er som bensin for hjerne og muskler.

Fordelene ved en fiberrik kost

Fiber er ikke bare med til å regulere blodsukkeret. Selv om vi mennesker ikke kan fordøye fiber, og nyttiggjøre oss det som et næringsstoff, så har det like fullt en viktig funksjon i kroppens maskineri. Fiber er viktig for fordøyelsen. Vi er vel kjent med uttrykket at det ‘koster tarmen’. Fiber har evnen til å absorbere vann og avføringen glir lettere gjennom tarmen. Det motvirker forstoppelse og beskytter mot skadelige kjemikalier som f. eks. kan føre til kreft, samtidig som det fremmer en sunn bakterieflora.
Fiber er faktisk en viktig faktor i forebyggelse av både kreft og hjerte-/karsykdommer. Havre og bønneprodukter inneholder store mengder vannoppløselig fiber og bekjemper effektivt høye kolesterolverdier i blodet, spesielt LDL-kolesterolet, det skadelige kolesterolet som har en tendens til å avleire seg i blodårene. Ved å binde kolesterol og gallesyrer, reduserer fiber ikke bare kolesterolnivået, men beskytter også mot tykktarmskreft, siden sekundære gallesyrer, som bakteriene har omdannet, er kreftfremkallende. Hvetekli har også vist seg å senke østrogen-nivået hos kvinner og dermed beskytte mot brystkreft.

Gjennom raffinering fjernes de viktigste bestanddelene i korn, som fiber, vitaminer og mineraler. Vitaminer og mineraler er nødvendige for en rekke kroppsfunksjoner, for immunforsvaret, energiomsetningen, sunne knokler, muskler, hud og hår.

Uraffinerte, komplekse karbohydrater tilfører kroppen energi og en rekke nyttestoffer. Vi trenger ikke å frykte at vi får for mange av dem. Vi finner dem i grønnsaker, frukt, korn, røtter og bønner. Det er raffineringsprosessen som innebærer faremomenter. Jo nærmere naturen, jo bedre. Jo mer friskt og levende, jo bedre.

Jo nærmere naturen, jo bedre

I boken ‘Kinastudien’ oppsumerer dr. Colin Campbell konklusjonen som omfattende forskning har ledet hen imot: “Det finnes ikke noe slikt som en spesiell diett for kreft, og en annen, like spesiell diett for hjertelidelser. Bevisene som er samlet fra forskning verden over viser at det samme kostholdet som er bra for å forebygge kreft, også er bra for å forebygge hjertelidelser, så vel som fedme, diabetes, katarr, forkalkning, Alzheimer, kognitive forstyrrelser, MS, beinskjørhet og andre sykdommer. Dette kostholdet er gunstig for alle, på tvers av gener eller personlig legning. Alle disse sykdommene springer ut fra samme innflytelse: Et usunt, toksinfylt kosthold og livsstil som har en overvekt av sykdomsfremmende faktorer og et underskudd av helsebringende faktorer. Med andre ord: Vårt vestlige kosthold. På den andre siden finnes det et kosthold som motvirker alle disse sykdommene: Et vegetabilsk og uraffinert kosthold (whole-foods, plant-based diet).”

Helhetlig helse

Helse er ikke en isolert sak. Så mange elementer spiller inn for optimal livskvalitet. Akronymet New Start benyttes ofte som en enkel oppsummering. Oversatt til norsk innebefatter det 8 enkle nøkler som til sammen bidrar til helse og velvære: Sunt kosthold, mosjon, rikelig med rent vann - innvendig og utvendig, solskinn, måtehold, frisk luft, hvile og tillit - til Gud og mennesker.

Kilder: The China Study, av T. Colin Campbell PhD | Proof Positive, av dr. Neil Nedley | Diet and Health, Scientific Perspectives, av prof. Walter J. Veith


engelsk english| norsk norsk| svensk svensk| dansk dansk| deutsch deutsch